Da lyset ble riktig: Idas første nyhetsstudio i Haugesund

Ida begynte på kurset tidlig i høst. Hun hadde jobbet litt med lyd på små arrangementer, men aldri rørt et lysanlegg i studio. Første dag fikk hun beskjed om å lyssette en voksen mann ved et nyhetsbord, med tre lamper og en times tid. Resultatet var tydelig for alle som så på monitoren: ansiktet var flatt, øynene lå i skygge, og bak ham falt en hard skygge på veggen.

Jeg satt ved siden av henne og så på. Det var ikke utstyret det sto på. Ida hadde satt alle lampene i omtrent samme høyde og rettet dem rett mot ham, slik de fleste gjør første gang. Når alt lyset kommer forfra, forsvinner formene i ansiktet, og kameraet gir oss et bilde uten dybde. Det er en vanlig start, og den er et godt utgangspunkt for å forstå hvorfor lys bygges i lag.

Vi startet på nytt, og denne gangen la vi til én lampe om gangen. Først hovedlyset, som setter retningen. Ida flyttet det omtrent førti-fem grader til siden og litt over øyehøyde. Med en gang kom det form i ansiktet, men den ene siden ble for mørk. Da kom fyllyset inn fra motsatt side, svakere og mykere, bare nok til å åpne skyggene uten å ta bort formen.

Til slutt kom motlyset bakfra og ovenfra, som gir en tynn kant rundt hodet og skuldrene og løfter personen fra bakgrunnen. Ida så forskjellen på monitoren før jeg rakk å si noe. Poenget med øvelsen er ikke å huske en tegning, men å se hva hver lampe gjør alene og sammen. Derfor slår vi dem av og på igjen flere ganger, helt til hun kunne si hvilken lampe som manglet bare ved å se på bildet.

• Hovedlys: setter retning og form, litt over øyehøyde
• Fyllys: mykere og svakere, åpner skyggene
• Motlys: skiller personen fra bakgrunnen

Midt i uken oppsto neste problem. Ida hadde fått et fint oppsett, men hudtonene på monitoren var kalde og grålige. Forklaringen var enkel: to av lampene var innstilt på varmt lys, mens den tredje sto på dagslys, og det nærmeste vinduet slapp inn et blåaktig høstlys i tillegg. Kameraet er mer nådeløst enn øyet, som tilpasser seg uten at vi merker det.

Vi gikk gjennom fargetemperatur sammen. Alle lamper i et oppsett skal ligge på samme verdi, og kameraets hvitbalanse må stilles etter dem. Ida tildekket vinduet og målte lyset med et grått kort. Når kildene er like, blir også etterarbeidet og bildemiksingen langt enklere. Hun noterte verdiene i en liten logg, og den vanen har hun beholdt siden.

Nyhetssending og show stiller ulike krav. I en nyhetssending skal lyset stå stabilt og ikke trekke oppmerksomheten til seg. På en scene skifter lyset med musikken og stemningen, og da må noen styre det i sanntid. Ida fikk prøve begge deler på samme dag, først en rolig nyhetsflate og så en korte scene med tre skiftende stemninger.

Det vanskeligste for henne var rytmen. Hun hadde lært oppsettet, men under sending måtte hun huske rekkefølgen på nivåene og se fram i manuset. Vi skrev en enkel lysplan med numrerte stemninger, og hun øvde overgangene uten at noen så på. Å dimme jevnt og ikke rykke i fadere er et håndverk som sitter i fingrene, og det kommer først med repetisjon.

• Lysplan med nummererte stemninger
• Jevn dimming i stedet for rykkvise endringer

Kursuken endte med en kort direktesending fra studio, og Ida fikk ansvaret for lyset. Hun kom en time før de andre, gikk gjennom lampene og sjekket kabler og stativer. Mot slutten av prøven oppdaget hun at motlyset blendet kameraoperatøren, og flyttet det ti centimeter uten at jeg trengte å si fra. Det var et lite øyeblikk, men det viste at hun nå så på bildet slik en lyssetter gjør.

Sendingen gikk uten avbrudd. Det var ikke perfekt, og en overgang ble litt for rask, men ansiktene hadde form, hudtonene var like, og ingen skygger falt hardt på veggen. Ida sa etterpå at det som overrasket henne mest, var hvor mye hun hadde lært av å gjøre feil tidlig, mens det fortsatt ikke kostet noe.

I dag ser Ida lys på en annen måte. Hun legger merke til hvor skyggene faller på kafeen, i ansiktene på fjernsynet og på scener hun besøker. Det er kanskje den viktigste effekten av en slik uke: blikket blir skarpere, og det kan ikke læres bare av tekst.

For deg som vurderer å lære lyssetting, er rådet mitt det samme som til henne. Begynn med ett lys og se hva det gjør. Legg til neste først når du kan forklare hvorfor. Hold fargetemperaturen lik, skriv ned innstillingene og tillat deg å feile i studio, ikke under sending. Resten kommer med øvelse og tålmodighet.