Lyssetting i høstmørket: slik justerer du studiolyset de neste ukene

Midt på høsten blir dagene korte, og lyset utenfor vinduene endrer seg fra uke til uke. For den som lærer lyssetting, er det en nyttig tid. Studioet blir et sted der du styrer alt selv, og du merker raskere hva som skjer når et rom ikke lenger får hjelp av dagslyset. Jeg er lydinstruktør, men jeg står ofte ved siden av Marte i lysmodulen og ser hvor mye et bilde avhenger av lyset.

Mange nybegynnere tar med seg vanen fra sommeren: lyset kommer fra siden, litt tilfeldig, og kameraet får det til å se greit ut. Om høsten holder ikke det. Et nyhetsstudio uten vindu må gi samme bilde klokken ni om morgenen og klokken seks om kvelden, og da må lyset være planlagt fra grunnen av.

Denne teksten er den tredje og siste om lyssetting i kurset. Den tar for seg lysstyring og fargetemperatur slik du møter dem i løpet av årstidens opptak og scenejobber, og hva som er lurt å øve på i ukene som kommer.

Trepunktslys består av hovedlys, fyllys og motlys. Hovedlyset står skråt foran og til siden og former ansiktet. Fyllyset står på motsatt side, svakere, og mykner skyggene. Motlyset står bak og over personen og trekker henne ut fra bakgrunnen. Du lærer oppsettet tidlig i kurset, og det fungerer like godt for en programleder som for en gjest i en samtale.

Om høsten merker du forskjellen på mørke bakgrunner og lyse ansikter. Er motlyset for sterkt, får personer med lyst hår en glorie som stjeler oppmerksomheten. Er det for svakt, forsvinner skuldrene i bakgrunnen. Start alltid med hovedlyset alene, legg til fyll, og ta motlyset sist.

Jeg anbefaler å skrive ned høyder og avstander første gang du får et oppsett til å se riktig ut. Da kan du bygge det opp igjen på tjue minutter neste gang, og du slipper å gjette på nytt hver gang studioet er brukt til noe annet.

• Hovedlys: skrått foran, rundt førti–femti grader til siden
• Fyllys: motsatt side, tydelig svakere enn hovedlyset
• Motlys: bak og over, rettet mot nakke og skuldre
• Juster ett lys om gangen og se på monitoren mellom hvert grep

Fargetemperatur måles i kelvin. Lav verdi gir varmt, gulaktig lys, høy verdi gir kaldt, blåaktig lys. I et studio må alle lamper ha samme temperatur, ellers får ansiktet en farge på den ene siden og en annen på den andre. Det er en vanlig feil når noen setter inn en ekstra lampe fra en annen serie.

Om høsten kommer problemet ofte fra vinduer. Hvis studioet har ett eneste vindu, blander skumringslyset seg med lampene, og hvitbalansen du satte på formiddagen stemmer ikke lenger om ettermiddagen. Løsningen er enkel: dekk til vinduet, og la lampene alene bestemme bildet.

På kurset øver vi på å sette hvitbalanse på et grått kort og sammenligne med hva øyet ser. Du lærer også å bevisst velge litt varmere lys for et show, der stemningen skal være intim, og nøytralt lys for en nyhetssending, der seeren skal oppfatte alt som sant og nøkternt.

Et lysbord lar deg styre hver lampe for seg, lagre innstillinger og hente dem frem igjen. I et studio holder det ofte med noen få faste bilder: samtale, enkeltperson ved pult og en bredere totalbilde. På scene er det mer komplisert, for der skal lyset følge musikken og bevegelsene til artistene.

Høstens konserter og arrangementer har ofte mørke saler og korte oppsettstider. Da lønner det seg å bygge lysbildene i forkant og teste dem uten publikum. Et godt prinsipp er å kunne gå fra et bilde til et annet uten at noen lamper går helt ut, slik at overgangen ikke blir et hakk for kameraet.

Lysstyringen henger tett sammen med kameraet. Det som ser fint ut for øyet i salen, kan bli utbrent i bildet, og motsatt. Derfor sitter vi sammen med kameraoperatøren når lysbildene lages, og vi sjekker dem på en monitor, ikke bare med blikket.

• Lagre faste bilder og gi dem tydelige navn
• Test overganger uten publikum og uten sending
• Se på monitoren, ikke bare på scenen

Som lydinstruktør har jeg lært å se lysrigging med lydørene på. Lamper kan summe, vifter kan durre, og dimmere kan lage elektrisk støy i kabler som går nær mikrofonene. Dimmerstøy hører du ofte først når du setter på høretelefoner, ikke i rommet.

Plassering har også betydning. Lysstativ og mikrofongalger konkurrerer om samme luft over personen. En mikrofon som henger for lavt, kaster skygge i ansiktet. Et lys som står for nær, fanger vindstøy og pust. Lys- og lydansvarlig bør gå gjennom oppsettet sammen før gjestene kommer.

Om høsten er også kabler et tema. Kalde rom og fuktige scener gir sprø isolasjon og dårlige kontakter. Sjekk strømkablene ved oppsett, rull dem ordentlig ut, og merk dem slik at du slipper å tenke deg frem når noe slutter å virke midt i en sending.

Hvis du har tilgang til en kamerabruk og et par lamper, kan du øve hjemme. Sett opp trepunktslys på en venn eller en stol, ta ett bilde med bare hovedlys, ett med fyll og ett med alle tre. Se forskjellen på en skjerm, og skriv ned hva som endret seg.

Prøv deretter å blande to fargetemperaturer med vilje, for eksempel en varm bordlampe og et kaldt arbeidslys, og se hva kameraet gjør med huden. Det er en rask måte å forstå hvorfor vi insisterer på lik temperatur på kurset.

Når du kommer til lysmodulen i Haugesund, har du da allerede en følelse for retning, avstand og farge. Da kan tiden brukes på det som er vanskeligere å gjøre alene: lysbilder for sending, samarbeid med kamera og lyd, og feilsøking når noe ikke ser riktig ut på monitoren.

• Ett motiv, tre bilder: hovedlys, hovedlys med fyll, alle tre
• Sammenlign varmt og kaldt lys på samme person
• Skriv ned avstander og høyder du er fornøyd med