Slik bygger du en liten direktesending fra scene, steg for steg

Den vanligste feilen når nybegynnere skal produsere sin første direktesending fra scene, er at de vil for mye. Velg derfor en sending som kan holdes samlet: en halvtimes konsert med ett band, eller et lite show med en programleder og to innslag. Skriv ned i én setning hva seeren skal oppleve, og la alle valg senere måles mot den setningen.

Sett så rammene. Hvor mange kameraer har du tilgang til, hvor mange kan delta i teamet, og hvor lang tid har dere på scenen før publikum kommer? Jeg anbefaler to eller tre kameraer, ikke flere, for da kan hver person følge en tydelig oppgave og fortsatt rekke å lytte til regissøren.

Avklar også hva sendingen skal brukes til. En sending til et lukket klasserom stiller andre krav enn en åpen strøm til et publikum utenfor salen. Slike avklaringer koster ti minutter i starten og sparer timer når utstyret først står oppe.

• Én setning som beskriver hva sendingen skal vise
• Maks tre kameraer i første prosjekt
• Fast sendetid og fast sluttid

En liten sending fungerer når alle vet hva de eier. Minimum er en regissør som styrer bildemiksingen, to kameraoperatører, en lydansvarlig og en som holder orden på rundown og tid. Med færre folk går det også, men da må du forenkle bildebruken og la ett kamera stå fast på totalbilde.

Skriv rollene på en lapp og heng den opp ved regiplassen. Det høres banalt ut, men under press glemmer folk hvem som skulle si fra til hvem. Avtal også hvordan dere snakker sammen: korte kommandoer, kameraets nummer først, deretter hva du vil ha, for eksempel «kamera to, bli på vokalisten».

La alle prøve alle rollene i løpet av forberedelsene. Den som har sittet ved bildemikseren forstår hvorfor kameraoperatøren trenger to sekunders varsel før en overgang, og den som har holdt kamera forstår hvorfor regissøren ikke kan love et bestemt bilde.

• Regissør, to kameraer, lyd og rundown som minimum
• Faste kommandoer med kameranummer først
• Bytt roller under prøvene

Begynn med det som er tyngst og vanskeligst å flytte: kamerastativene og kablene mellom scene og regiplass. Plasser kameraene slik at ingen står i veien for hverandre, og slik at ett av dem får et bredt bilde fra salen. Legg kabler langs kanter og gulvlister, og teip dem ned der folk går.

Gå deretter videre til lys og lyd. Lyset må være satt før du justerer kameraene, ellers stiller du eksponering to ganger. Mikrofonene settes opp samtidig, men lydsjekken tas først når scenen er stille og lyset står fast. Da hører du feil som brum og tilbakekobling uten at noen snakker over.

Avslutt riggingen med en rask gjennomgang fra regiplassen: se hvert kamerabilde på monitor, bekreft at lydnivået viser på mikseren, og test kommunikasjonen. Først da sier du at utstyret er klart. Ta gjerne bilde av oppsettet, så blir avriggingen raskere.

• Stativer og kabler først, deretter lys og lyd
• Lydsjekk når scenen er stille
• Gå gjennom hvert bilde fra regiplassen

En teknisk prøve der alt bare er tent og skrudd på, sier lite om om sendingen holder. Kjør i stedet en gjennomgang som følger rundownen fra første sekund til siste, med bildemiksing, kameraskift og lydbalanse akkurat slik de skal være. Stopp bare når noe går galt, og skriv ned feilen før dere fortsetter.

Vær spesielt oppmerksom på overgangene: fra innslag til sang, fra sang til programleder, fra siste tone til sluttbilde. Her blir kameraoperatørene overrasket, og her glipper lyden oftest. Øv de tre-fire vanskeligste overgangene to ganger hver, med ett minutt mellom.

Hvis sceneartistene er til stede, la dem stå som de skal stå. Lys som ser fint ut på en tom scene kan bli flatt eller blendende med mennesker i. Juster kameraer og lys mens de er på plass, og avtal et enkelt tegn de kan bruke hvis noe på scenen må endres.

• Kjør hele rundownen minst én gang
• Øv de vanskeligste overgangene flere ganger
• Prøv med artistene på plass

Når sendingen går, er jobben din å gjøre få og tydelige ting. Regissøren sier kommandoene rolig og i god tid, og ingen andre snakker i kommunikasjonen. Hvis noe går galt, for eksempel at en mikrofon faller ut, rettes det opp uten diskusjon, og sendingen fortsetter med det bildet som fungerer.

Kameraoperatørene holder bildet ryddig også når de ikke er i sending. En operatør som røsker rundt mens regissøren gjør seg klar til å bytte, gir et dårlig bilde akkurat når det trengs. Hold komposisjonen rolig, og beveg deg først når regissøren har gitt beskjed eller du vet hva som kommer.

Sørg for at én person hele tiden følger lyden på hodetelefoner. Bildet tilgis oftere enn lyden: et glipp i bildet ser seeren over, mens dårlig lyd får folk til å gå. Ha en enkel reserveplan klar, som å gå til totalbilde med ambientlyd hvis kanalen faller ut.

• Kort og rolig kommunikasjon i regien
• Hold kameraet stabilt også utenfor sending
• Én person følger lyden hele tiden

Når siste bilde er sendt, er det fristende å rive ned alt med en gang. Ta heller fem minutter rundt regibordet mens alle husker hva som skjedde. Hva gikk bra, hva gikk galt, og hva ville dere gjort annerledes neste gang? Skriv tre punkter på en lapp og ta vare på dem.

Avriggingen følger motsatt rekkefølge av riggingen: først mikrofoner og lys, deretter kameraer, til slutt kabler. Rull kablene ordentlig og merk dem, slik at neste produksjon starter raskere. Sjekk at ingenting er blitt liggende på scenen eller i salen.

Se gjerne gjennom opptaket sammen noen dager senere. Det er da du ser hva seeren faktisk opplevde, og ofte er det helt andre ting enn det dere bekymret dere for under sendingen. Disse notatene blir grunnlaget for neste prosjekt, som da kan være litt større.

• Fem minutters oppsummering rett etter sending
• Avrigg i motsatt rekkefølge av oppsettet
• Se opptaket sammen noen dager senere